Kryptovaluta er en digital valuta som er ment å fungere som et betalingsmiddel. For at kryptovalutaen skal fungere som et sikkert betalingsmiddel benyttes kryptografi for å gjøre det sikkert for brukerne å gjøre en transaksjon.
Kryptovalutaene opererer på en distribuert hovedbok (ledger) som kalles en blokkjede. Alle transaksjonene som gjøres på blokkjeden er offentlige og er permanente. Det er derfor ikke mulig å endre på disse i ettertid, og alle kan gå inn å etterprøve disse i etterkant.
Vi ser nå at flere å flere aktører begynner å godta kryptovaluta som betalingsmiddel. Og land, som El Salvador, har de begynt å akseptere Bitcoin som et gyldig betalingsmiddel i landet.
Det er også ventet at flere og flere aktører begynner å akseptere kryptovaluta som et betalingsmiddel.
Bitcoin var den første kryptovalutaen som ble lansert tilbake i 2009. Siden den tid har det blitt lansert en rekke andre kryptovalutaer, og det kommer stadig flere. Disse kryptovalutaene som ble lansert i kjølvannet av Bitcoins suksess kalles altcoins.
For å sette kryptovalutaer i perspektiv til de valutaene vi er vant med i dag, så må vi også sammenligne disse.
Pengene vi bruker i dag, også kalt fiatvaluta, blir utstedt av en sentralbank. Dette gjelder ikke krytovalutaer, selv om det er flere land som har begynt å se på om de skal utstede en egen kryptovaluta.
Mange kryptovalutaer blir produsert, eller blir til, gjennom mining, eller «gruvedrift» på norsk. Enkelt forklart så er mining en prosess der det brukes datakraft fra en rekke datamaskiner for å løse matematiske problemer, i utbytte for en enhet av kryptovalutaen. Vi kan tenke på det som gullgraving, men at det skjer digitalt.
Når det gjelder mining av kryptovaluta er det en fastsatt mengde kryptovaluta som kan mines på en gitt tid. Jo flere som er med å mine, jo mindre mengde kryptovaluta vil det være mulig å mine for hver enkelt.
Det er også kryptovalutaer som ikke mines, men der kryptovalutaen distribueres på forhånd før den lanseres.
Hvis vi ser på Bitcoin, som er den absolutt største kryptovalutaen, så er det i skrivende stund ca 18.780.000 Bitcoin som eksisterer i dag. (August 2021.) Og det er ca 2.200.000 igjen å mine.
Hver dag mines det 900 bitcoin, og det vil si at litt i overkant av 89% av alle Bitcoin har blitt minet, eller gravd fram. Det er altså en fastsatt mengde Bitcoin som kan mines. Når disse er minet ut, så vil det ikke bli produsert flere Bitcoin.
Vi kan sammenligne kryptovalutaene med fiatvaluta, som blir utstedt av sentralbankene i de forskjellige land. Disse mines ikke, men de blir produsert av sentralbanken. Det trykkes mer og mer penger, eller fiatvaluta. Du hører ofte det referert i media som at seddelpressen er satt i gang. Dette fører til at vi ser en inflasjon, og det betyr at pengene blir mindre verdt.
I sammenligning så er det et begrenset antall Bitcoin som vil bli minet. Når disse er minet ferdig vil det ikke bli produsert yttligere Bitcoin.
Kryptovalutaer er basert på et desentralisert system, distribuert over mange forskjellige datamaskiner, sikret gjennom krytografi. Dette gjør at det ikke er lett for myndigheter å manipulere denne valutaen. Det gjør det også vanskelig å forfalske den.
Mange eksperter spår også at teknologien som brukes til kryptovalutaer, blokkjeder, vil ha stor påvirkning på, og vil endre mange industrier.
For å kjøpe kryptovaluta trenger du en kryptowallet, eller kryptolommebok på norsk. Dette er en online app som kan lagre kryptovalutaen din.
For å kjøpe selve kryptovalutaen benytter du en kryptobørs. Her kan du overføre penger og kjøpe kryptovaluta. Kryptobørsen tilbyr også en kryptowallet. Du kan velge å beholde kryptovalutaen din her, eller overføre den til en spesialisert kryptowallet som også kan ha andre fordeler.
Det er også mange som tiltrekkes til forskjellige kryptovalutaer på grunn av investeringsmuligheter eller for å trade kryptovaluta. Bortsett fra stablecoins er det helt vanlig at kryptovalutaene svinger veldig i pris, selv over korte tidsperioder. Dette tiltrekker risikovillig kapital.
Vi kan kalle kryptovalutaer en type digital valuta, og disse genererer ikke noen kontantstrøm som en investering i en bedrift eller en utleieeiendom kan gjøre.
For å tjene penger på å investere i kryptovalutaer må disse stige i pris. Vi vet at kryptovalutaer svinger veldig i pris, så de mest risikovillige blandt oss ser det som en mulighet til å kunne trade disse digitale valutaene. Men kun de aller, aller dyktigste traderne klarer å gå i overskudd på vanlig trading over tid. Trading er en ferdighet som må læres over mange år, og krever mye erfaring.
Men det er mange som investerer i kryptovaluta fordi de tror at prisen på den enkelte kryptovalutaen vil stige i pris over tid. Og historien har vist at mange kryptovalutaer har steget mye i verdi over tid. Men tidligere hendelser og historien kan ikke anslå hva som vil skje i framtiden.
Om oss - Kontakt oss - Personvernerklæring - Vilkår og betingelser
- Ansvarsfraskrivelse
Copyright © 2021 · Krypto i dag